INDEX

10 rekrutteringsråd for 2024: Slik får du en vellykket rekrutteringsprosess

Skal dere å rekruttere i 2024? Da vil du oppleve at økt arbeidsledighet i samfunnet bidrar til økt arbeidsmengde for deg som skal håndtere søknadsmassen.

Her deler vi våre eksperttips – 10 rekrutteringsråd for 2024, som vi håper vil være til nytte for deg som skal rekruttere i året som kommer.

Økt antall søkere er ikke det samme som enklere prosesser, dessverre. Vi i Teft har målt en markant økning i lojalitet og stabilitet hos spesialister og ledere som jobber hos merkevarene, byråene og mediene de siste tre årene.

Mange søkere utløser mye arbeid om man skal gi alle tilbakemeldingen de fortjener.

Mange vegrer seg for å bytte jobb dersom de opplever å ha akseptable rammer der de jobber i dag. Samtidig er en liten andel av fagpersonene i markedet aktivt på jakt etter ny jobb grunnet utrygge rammer eller det de opplever som dårlige betingelser i nåværende jobb. Denne gruppen er svært aktiv, og tiden de bruker på å søke på en jobb er en brøkdel av hva den var for et år siden.

Markedssituasjonen, ny teknologi og nye metoder for kommunikasjon og markedsføring setter høye krav til både ledere og fagfolk. Endringshastigheten vil skrus til enda et par hakk i tiden som kommer, og når dere skal rekruttere er det smart å få med folk som kan bidra til nytenkning og endring av etablerte fagfelter og metoder.

Dette utfordrer hvilke egenskaper man bør prioritere og den tradisjonelle måten å velge ut nye ansatte på. Hva kan endringene bety for deres miljø, og hvordan bør dere tilpasse kravene til og utvelgelsen av de ansatte som skal være med dere de neste 5–10 årene?

Disse rådene er også publisert i Bransjerapporten 2024. Gikk du glipp av webinaret? Fortvil ikke, se det her.

Vi vil dele våre beste 10 rekrutteringsråd for 2024  med deg, som vi mener er spesielt viktige å ta hensyn til når du skal rekruttere i året som kommer. De erstatter ikke etablerte metoder og tidligere råd, men er en påminnelse om å gjøre en grundig og systematisk tilnærming og jobbanalyse når du skal rekruttere din neste medarbeider.

1. Forberedelser

Hva er målsettingen med rekrutteringen?

Still dere selv spørsmålene:

Hvorfor skal vi rekruttere akkurat denne rollen?
Hva ønsker vi å oppnå?
Hvilke resultater, forbedringer eller endringer ser vi for oss?
Hvilke suksesskriterier ser vi for oss? Når vet vi om vi har lykkes?

2. Vær forberedt på lav mobilitet blant spesialistene

I 2024 vil du få flere søkere, men færre relevante.

Vær forberedt på at du må gjøre en omfattende jobb for å håndtere økt pågang av kandidater og legg en strategi for hvordan dere skal komme i dialog med de kandidatene som ikke har planlagt å bytte jobb i år.

3. Fleksibilitet og Work-Life Balance

Beskriv hva dere mener med fleksibilitet, og hvordan det fungerer hos dere.

Balansen mellom arbeid og privatliv kan med fordel beskrives i stillingsutlysningen. Deres forhold til dette temaet er ofte avgjørende for mange kandidater, så sørg for å være tydelig. Da unngår du misforståelser.

4. Sosialt og faglig miljø

Beskriv det sosiale arbeidsmiljøet hos dere, både i utlysningen og i samtaler med kandidatene.

Gi god innsikt i hvordan det oppleves å jobbe hos dere, også etter den første perioden som nyansatt er over.

Sørg for å være klar over, og forberedt på å svare på hvorfor folk velger å jobbe hos dere?

5. Digitalisering og AI

Kandidater vil vite hva som vil møte dem i arbeidshverdagen. Dette gjelder også teknologi. Sørg for å integrere digitalisering og AI i rekrutteringsprosessen . Kommuniser bedriftens tilnærming til teknologi og vær forberedt på å svare på konkrete spørsmål knyttet til dette.

6.Testing

Vil du ta informerte og objektive beslutninger når du rekrutterer?

Få verktøy gir bedre forutsetninger for å bli godt kjent i en rekrutteringsprosess enn sertifiserte tester. For å forstå tester og testresultater, må du også sørge for å bli kjent med din egen og teamets forskjellige personligheter. Først da kan du forstå hvordan dere kan fungere sammen med de menneskene du treffer i prosessen. Tester som er godkjent for bruk i rekruttering gjør det enklere å ta objektive og gode valg.

7. Ledelse

• Legg vekt på kvaliteten av lederskap og teamdynamikk i organisasjonen
• Mange kandidater søker bedre eller mer kompetente ledere og kollegaer
• Forklar kandidatene hva ditt lederskap består i, og hvordan du utøver ledelse
• Vær forberedt på å svare på spørsmål om hvordan du er som leder

8 Fremhev trygghet og stabilitet

I et stadig mindre forutsigbart arbeidsmarked, sørg for å fremheve deres stabilitet, langsiktighet og trygghet som kjerneelementer på arbeidsplasse .

9 Effektive og objektive prosesser

Attraktive kandidater har alltid flere alternativer.

Vis deres seriøsitet som arbeidsgiver med godt planlagte, effektive og objektive rekrutteringsprosesser .

Ta godt vare på kandidatene dere må takke nei til. Bruk prosessen til å skape et godt inntrykk, ikke bare hos den som får jobben.

10 Onboarding

Reduser usikkerheten ved bytte av jobb med planlegging og kommunikasjon av onboarding med finalekandidatene. Det øker sannsynligheten for et ja fra rett person.

Vi håper du ble litt klokere av å lese våre rekrutteringsråd for 2024. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du trenger hjelp med din rekrutteringsprosess i året som kommer.

LES OGSÅ:

Camilla Kim Kielland er årets mest populære leder

Har du råd til å ikke tenke på AI når du rekrutterer?

Guide til rekruttering av digitale markedsførere

Hvordan lykkes med fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag?

En kombinasjon av fleksibilitet og gode sosiale møteplasser ser ut til å være suksessformelen, både for å beholde og rekruttere nye ansatte. Hvordan legger man til rette for fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag i 2024? 

2 av 3 har hjemmekontor minst en dag i uken, ifølge Bransjerapporten 2024. De som planlegger å bli værende i jobben de har, svarer at løsninger knyttet til fleksibilitet på arbeidsplassen er den viktigste grunnen til dette. Samtidig er det mange av de som vil bytte jobb, som ønsker seg til et bedre sosialt miljø.

Vi tok en prat med bank- og forsikringsselskapet Storebrand, konsulent- og byrågrupperingen dentsu, boligbyggelaget OBOS og elektrogrossisten Berggård Amundsen. Fire ulike arbeidsplasser, med ulike målsetninger. Hvordan praktiserer de fleksibilitet? Hva vet de om de ansattes holdninger til fleksibilitet? Hva tenker de om funnene i Bransjerapporten?

– Vår oppfatning er at muligheten til fleksibilitet er viktig. Det vi ser hos oss er at denne friheten ikke betyr at man jobber mye hjemme.

Tove Selnes, Konserndirektør People – Storbrand

Hvordan har selskapets praksis knyttet til fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag endret seg fra 2019 til i dag?

– Storebrand utviklet tidlig i pandemien en ny strategi for arbeidsplassen hvor vi ønsket å utnytte mulighetene i en mer fleksibel tilnærming til bruk av kontoret. Den strukturerte bruken av hjemmekontor og arbeid fra distanse er ny og ikke noe vi la til rette for i særlig grad før pandemien. Så vi brukte pandemien som et slags laboratorie, der vi øvde oss og testet ut gode digitale samarbeidsformer. Et viktig poeng er også arbeidsverktøyene våre. Før pandemien hadde vi et høyt fokus på fysiske møter og vi hadde bare noen få videorom. I dag er alle møterom et videorom.

Da vi kom tilbake etter pandemien jobbet vi målrettet med hybride løsninger. Vi utviklet canvas som alle team brukte for å diskutere hvordan vi kunne utnytte den hybride hverdagen og for å finne ut hva som skulle være fysisk og digitalt. I dag har alle team sine egne retningslinjer. Når vi får en ny ansatt som skal onboardes har vi også egne retningslinjer med mer fysisk tilstedeværelse. Det samme gjelder når vi starter opp nye prosjekter.

Vi tror på og erfarer at alle team kan finne en måte å strukturere seg som passer deres oppgaver og målsetninger. Vi har sagt at vi legger til rette for fleksibilitet, men at kontoret er kjernen. Vi må ha balanse mellom behov for fleksibilitet og kollektiv forutsigbarhet.

Hva er bakgrunnen for måten dere gjennomfører praksisen i dag? Hvorfor gjør dere det på denne måten?

– Vi brukte fakta og forskning for å komme frem til strategien knyttet til fleksibilitet. I bunn og grunn tror vi løsningen er bedre både for selskapet og individet. Det er mange grunner til å jobbe hjemmefra og det er også mange grunner til å jobbe på kontoret. Dette er en balanse mellom flere faktorer som endres seg over tid. Vi tror på dilemmaer over regler og på den måten får vi en tilpasningsdyktig organisasjon.

Har dere gjennomført noen undersøkelser blant ledere og ansatte angående fleksibilitet? Hva kom i så fall frem i disse?

– Vi har gjennomført flere undersøkelser. Den største gjorde vi i regi av forskningsprosjektet Workflex i samarbeid med SINTEF. Undersøkelsen, som ble kalt «State of hybrid», gikk ut til alle medarbeidere i juni 2023. I korte trekk: Den fleksible modellen fungerer godt i Storebrand. De aller fleste har en arbeidsrytme som matcher den rytmen de ønsker seg, og vi har en høy bruk av kontoret (selv om vi ikke har noen regler). Et område som vi ønsker å bruke mer tid på fremover er samtidig tilstedeværelse for team. I våre jevnlige pulsmålinger i organisasjonen har vi en skåre på 8.9 av 10 på hvor fornøyd man er med muligheten til å ha fjernarbeid.

Når vi spør respondentene som planlegger å bli i sin jobb om viktige årsaker til dette, er svaret «Løsninger og fleksibilitet for arbeidstid og arbeidssted» det argumentet som flest velger foran 2024. Det er grunn til å hevde at fleksibilitet er en faktor som i veldig høy grad skaper lojalitet for de ansatte. Hva tenker du om dette?

– Vår oppfatning er at muligheten til fleksibilitet er viktig. Det vi ser hos oss er at denne friheten ikke betyr at man jobber mye hjemme. Faktisk er det de yngste som er mest på kontoret, selv om det kanskje er denne generasjonen som er mest eksplisitt i sitt ønske om fleksibilitet.

Opplever dere at fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag er et tema under intervjuer i rekrutteringsprosesser hos dere?

– Jeg opplever at det er mange som tar det som en selvfølge at vi tilbyr fleksibilitet.

Er dere opptatt av å kommunisere åpent rundt hvordan dere praktiserer fleksibilitet når dere rekrutterer og i employer branding?

– Dette er en del av det helhetlige verdiforslaget vi har til eksisterende og potensielle medarbeidere i Storebrand. Vi snakket åpent om dette i media under pandemien

Har temaet blitt mye diskutert hos dere i løpet av de siste par årene?

– Både og. Vi lanserte vår strategi tidlig og har stått støtt i den. Samtidig er vi opptatt av å lære. Vi er fortsatt bare i begynnelsen av den hybride tidsalderen. Vi skal fortsette med å ta i bruk og teste nye verktøy, og vi skal fortsette diskusjonen. Lederne skal være arkitekter som legger til rette for godt arbeid i sitt team, og skape gode samhandlingsformer og arenaer.

Vi har også en egen side på intranettet som handler om denne praksisen, slik at alle medarbeidere kan lese om Storebrands holdning til fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag og få gode tips til hvordan man best mulig løser den.

– Vi vil legge til rette for at hver og en har rammer for sitt arbeid som gjør at de kan prestere best mulig

Paal Fure, CEO – dentsu

Hvordan har selskapets praksis knyttet til fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag endret seg fra 2019 til i dag?

– I dentsu har vi jobbet med høy grad av fleksibilitet de siste to tiårene, og det er klart at med pandemien gikk vi inn i en ny æra når det gjelder måter å jobbe på. Vi på byråsiden har nok vært banebrytende, både fordi vi har villet det, men også fordi vi har gleden av å jobbe med pionerer, også på kundesiden. Når vi jobber med over 200 ulike kunder i de fleste landene vi opererer i, har vi privilegiet av å inspirere våre kunder, men også å dele beste praksis fra våre kunder.

Det store skillet som kom med pandemien/covid var at alle som ikke hadde dette som en del av sin arbeidshverdag, måtte lære seg dette og gjøre det til sin nye normal. Vi lærte opp kunder i å jobbe i digitale plattformer som Teams, Skype, Zoom osv. For de aller fleste av våre kunder var dette en svært krevende endring fra det de var vant med.

For oss i dentsu åpnet dette nye muligheter som ga store fordeler. Vi innførte noen enkle, men tydelige prinsipper om at arbeidsstedet bestemmes av noen klare kriterier: oppgaveorientert (om det er en oppgave som løses alene eller med andre) og kundesentrisk. Dvs. hvis du skal gjøre en SEO-analyse alene, er det noe helt annet enn om du skal gjøre en kreativ workshop med kunden og flere kolleger. I dag ser vi at folk velger å jobbe mer enn 50% av tiden på kontoret, og resten av tiden fordeler seg hos kunder, på reise eller hjemmefra.

Hva er bakgrunnen for måten dere gjennomfører praksisen i dag? Hvorfor gjør dere det på denne måten?

– Det er typen arbeid som definerer hvor vi jobber fra. Noen arbeidsoppgaver egner seg best for fysisk samarbeid, mens andre oppgaver kan være bedre å gjøre hjemmefra, eller for eksempel fra et bibliotek eller en kafé. Da er det som regel opp til hver enkelt å bedømme hvordan og hvorfra dagen legges opp. Vi har likevel lagt opp retningslinjer som fører til at vi har fysiske møtepunkter. Dette mener vi er viktig for kulturbygging. Det er også opp til lederne å følge opp at den ordningen vi har fungerer godt i de respektive teamene. Vi ser også at det er veldig mange som ønsker å være på kontorene og som setter pris på de daglige fysiske møtepunktene med kollegaer.

Har dere gjennomført noen undersøkelser blant ledere og ansatte angående fleksibilitet? Hva kom i så fall frem i disse?

– Vi har gjort flere undersøkelser på dette, blant annet måler vi tilfredshet med dagens løsning for remote arbeid i vår årlige lokale medarbeiderundersøkelse. Av alle tilbakemeldinger og analyser vi gjør, ser vi at de aller fleste er veldig fornøyd med dagens løsning

Når vi spør respondentene som planlegger å bli i sin jobb om viktige årsaker til dette, er svaret «Løsninger og fleksibilitet for arbeidstid og arbeidssted» det argumentet som flest velger foran 2024. Det er grunn til å hevde at fleksibilitet er en faktor som i veldig høy grad skaper lojalitet for de ansatte. Hva tenker du om dette?

– Det kan være stor variasjon i hva folk legger i fleksibilitet. Den formen for fleksibilitet som gjør at man enkelt kan kombinere arbeid med mye av det som skjer i et dagligliv, er en nødvendighet for veldig mange. Vår rolle er å legge til rette for at hver og en har rammer for sitt arbeid som gjør at de kan prestere best mulig. For enkelte betyr det fleksibilitet i når man jobber og hvor man jobber, og for andre en miks av de to. Det ser ut til at vi har funnet en god praksis på dette.

Opplever dere at fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag er et tema under intervjuer i rekrutteringsprosesser hos dere?

– Både ja og nei. Det er noen som spør om dette, men vi opplever ikke at det har så voldsomt stort fokus i rekrutteringsprosesser. Det er langt viktigere for de vi er i dialog med at de får jobbe med noen av landets mest spennende kunder og gjøre en forskjell både for kundene, men også for samfunnet.

Er dere opptatt av å kommunisere åpent rundt hvordan dere praktiserer fleksibilitet når dere rekrutterer og i employer branding?

– Først og fremst ønsker vi at folk skal ha lyst til å jobbe i dentsu fordi de brenner for det vi driver med og fordi de opplever dentsu som en spennende arbeidsplass. Vi forstår også at fleksibilitet for mange har blitt en nødvendighet for å i det hele tatt vurdere en arbeidsplass. Derfor er det viktig for oss å være åpen om praksisen vi har hos oss, selv om det ikke er noe vi per i dag legger stor vekt på i markedsføringen av stillinger.

Har temaet blitt mye diskutert hos dere i løpet av de siste par årene?

– Vi har diskutert og gjennomført prosesser for å komme frem til hvilke rutiner og retningslinjer vi skal ha for remote work. Det jeg har opplevd det siste året er at flere er opptatt av at det er et miljø for å være på kontoret.

– Vi vil skape gode sosiale og fysiske møtepunkter, samtidig som vi opprettholder fleksibilitet

Ellen Jorunn Bergem, Leder, Employer branding og rekruttering / Leder, Kompetanse og utvikling – OBOS 

Hvordan har selskapets praksis knyttet til fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag endret seg fra 2019 til i dag?

– Vi har hatt en fleksibel arbeidstidsordning i flere år, men som mange andre arbeidsgivere opplevde vi en endring under koronapandemien da alle ansatte måtte arbeide hjemmefra. Tidligere var det ikke like vanlig praksis med hjemmekontor og vi var ikke like godt rigget for det. Selv om vi langt på vei hadde digital infrastruktur og teknologi til å praktisere det, fungerte pandemien som en katalysator som muliggjorde levering av våre tjenester uten fysisk tilstedeværelse på kontoret. Og det erfarte vi at vi klarte. 

Hva er bakgrunnen for måten dere gjennomfører praksisen i dag? Hvorfor gjør dere det på denne måten? Har dere gjennomført noen undersøkelser blant ledere og ansatte angående fleksibilitet? Hva kom i så fall frem i disse?

– Etter pandemien lå forholdene bedre til rette for en hybrid arbeidshverdag og vi opplevde at det var en økt forventning blant medarbeidere til å fortsette dette.

Det ble gjennomført undersøkelser både under og etter pandemien, og resultatene viste at de aller fleste ønsket seg en kombinasjon av å være fysisk på kontoret og kunne jobbe hjemmefra. Praksisen vi landet på var at vi ønsker tilstedeværelse på kontoret, men at for de stillingene der det lar seg gjøre, kan man i samråd med leder ha mulighet for to dager på hjemmekontor i uken. I tillegg har vi fortsatt fleksitids-ordning og avspaseringsmuligheter, som også bidrar til at man kan få til en bedre work/life balance.

Når vi spør respondentene som planlegger å bli i sin jobb om viktige årsaker til dette, er svaret «Løsninger og fleksibilitet for arbeidstid og arbeidssted»  argumentet som flest velger foran 2024. Det er grunn til å hevde at fleksibilitet er en faktor som i veldig høy grad skaper lojalitet for de ansatte. Hva tenker du om dette?

– Jeg tenker at det henger sammen med tillit. Jeg tror mange svarer dette fordi man opplever at man får tillit fra arbeidsgiver ved å få denne fleksibiliteten og blir møtt med forståelse for at man har et liv utenom jobb som kanskje krever en viss logistikk – eller at man jobber vel så effektivt ved å sitte hjemme alene iblant. Å oppleve denne tilliten tenker jeg absolutt kan bidra til økt lojalitet, fordi det er et gode man verdsetter. For enkelte kan helt sikkert fleksibiliteten også bidra til at man får hverdagen til å gå opp, og da ønsker man ikke å miste fleksibiliteten ved et eventuelt jobbytte.

Opplever dere at fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag er et tema under intervjuer i rekrutteringsprosesser hos dere?

– Vi opplever at mange kandidater ønsker å få bekreftet at vi praktiserer en hybrid hverdag og fleksibilitet. I OBOS har vi et bredt spekter av stillinger, og det er naturligvis ikke alle roller som egner seg for hjemmekontor, f.eks. når man jobber på en byggeplass. Imidlertid ser vi at kandidater for stillinger der dette er mulig, forventer fleksibilitet.

Samtidig er det overraskende mange som vil forsikre seg om at folk faktisk er på kontoret. De verdsetter et fysisk møtepunkt og muligheten til å samhandle med kolleger. Å starte i en ny jobb uten fysisk tilstedeværelse på kontoret sammen med kollegene kan være spesielt utfordrende. Derfor er vi bevisste på at hver avdeling må finne løsninger som ivaretar både behovet for fysiske møter og utviklingen av en god kultur gjennom samarbeid på kontoret, samtidig som vi opprettholder fleksibiliteten. Det handler om å finne en balanse mellom individuelle behov og fellesskapets interesser. Vi ønsker at det skal være attraktivt å møtes og at man skal ha lyst til å komme på jobb for å møte kollegaer.

 Er dere opptatt av å kommunisere åpent rundt hvordan dere praktiserer fleksibilitet når dere rekrutterer og i employer branding?

 –Ja, det er vi. Vi er opptatt av å snakke om at vi ønsker en balanse mellom jobb og fritid, og at mange av våre stillinger gir rom for en fleksibel hybrid arbeidshverdag.

– Fleksibilitet er én faktor blant mange, og det er summen av alle som gjør at man har det bra på jobb og blir værende

Catharina Isaksson, HR Forretningspartner – Berggård Amundsen

Hvordan har selskapets praksis knyttet til fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag endret seg fra 2019 til i dag?

– Praksisen vår knyttet til fleksibilitet er ikke er så mye annerledes i dag enn hva den var før 2019. Vi har folkene våre i fokus, og vet at fleksibilitet er viktig for mange for å få livskabalen til å fungere. For noen av oss er det enklere å benytte denne fleksibiliteten siden man i stor grad kan styre arbeidsdagen sin selv, men mange hos oss jobber direkte med kunder og i butikk, og da vil det ikke være like enkelt å fullt ut kunne benytte denne fleksibiliteten.

Vi praktiserer ikke faste hjemmekontordager, og vi vil at man er mest til stede på arbeidsplassen. Kulturbygging og fellesskapsfølelse er viktig for oss, og det bygges ikke på hjemmekontor.

Har dere gjennomført noen undersøkelser blant ledere og ansatte angående fleksibilitet? Hva kom i så fall frem i disse?

– Vi har ikke utført noen undersøkelser knyttet direkte mot fleksibilitet, men våre ledere har to ganger i året medarbeidersamtaler, og vi praktiserer hyppige 1:1 samtaler hvor et av temaene er work-life-balance. Her lytter vi til våre medarbeidere, og her vil det være rom for individuelle tilpasninger.

Når vi spør respondentene som planlegger å bli i sin jobb om viktige årsaker til dette, er svaret «Løsninger og fleksibilitet for arbeidstid og arbeidssted» det argumentet som flest velger foran 2024. Det er grunn til å hevde at fleksibilitet er en faktor som i veldig høy grad skaper lojalitet for de ansatte. Hva tenker du om dette?

– Jeg tenker at dette er én faktor blant mange, og at det er summen av alle som til syvende og sist gjør at man har det godt på jobb og blir værende. Vi har i mange år blitt sertifisert som Great Place to Work, og de siste to årene også blitt kåret som en av topp ti beste arbeidsplasser i vår størrelseskategori. Det vi ser er vår suksessfaktor er engasjementet som finnes hos folkene, og det mener vi kommer av en kombinasjon av tillit, medbestemmelse og autonomi over egen arbeidshverdag.

Opplever dere at fleksibilitet og hybrid arbeidshverdag er et tema under intervjuer i rekrutteringsprosesser hos dere?

– Ja, det kommer som regel spørsmål rundt dette i prosessen, og måten vi praktiserer fleksibilitet på hos oss opplever jeg er samsvar med det kandidaten ønsker seg. 

Er dere opptatt av å kommunisere åpent rundt hvordan dere praktiserer fleksibilitet når dere rekrutterer og i employer branding?

– Ja, og det mener jeg at vi må være åpne om slik at kandidaten vet hva som gjelder hos oss som ny arbeidsgiver. Vi må fortelle om hverdagen som den er, på lik linje som at vi ønsker å vite så mye som mulig om hvem vi får med på laget. Uten denne informasjonsutvekslingen vil det være en stor risiko for at ny medarbeider slutter kort tid etter ansettelse på grunn av at hverdagen ikke ble som han eller hun ble forespeilet.

Har temaet blitt mye diskutert hos dere i løpet av de siste par årene?

– Det har blitt diskutert, og kanskje noe mer rett etter at vi hadde hjemmekontor til daglig under pandemien, men nå opplever jeg at dette temaet diskuteres like mye som andre tema som knytter seg til arbeidsforholdet.

LES OGSÅ:

Camilla Kim Kielland er årets mest populære leder

Slik starter du en vellykket rekruttering

Den 15. juni holdt vi foredrag på ANFO sitt Employer Branding-seminar Magnet Awards i Oslo. Vi snakket om hvordan man kan utkonkurrere andre tilbyderne i stillingsmarkedet og få flere kvalifiserte kandidater i spill med ganske enkle knep og god kommunikasjon. Med andre ord: «Employer Branding når det haster». 

Men først, la oss male et scenario du kanskje er kjent med: Det er slutten av måneden, og du ser frem til å oppsummere resultatene og planlegge fremover. Men en oppsigelse kommer uventet i innboksen. En nøkkelperson i teamet ditt har bestemt seg for å forlate bedriften. Høres det kjent ut?

Kanskje du har en imponerende Employer Branding-strategi med karrieresider, maler for effektive kommunikasjonskonsepter og en fastlagt prosess som nesten garanterer en vellykket rekruttering. Eller kanskje ikke? Uansett gjelder det å gjøre en god og smart jobb før du stormer ut i markedet med den ledige stillingen.

Time to market

En rekrutteringsprosess kan ta så lite som 6 uker. Men de fleste bruker mellom 10-12 uker. Det er ganske vanlig å bruke enda lengre tid. Eller i verste fall starte på nytt når man har kommet et godt stykke på vei i prosessen. 

Så, det haster å sette i gang! Men viktigere enn å komme raskt ut i markedet er det å lage kommunikasjon som virker.  Det er nemlig langt fra sikkert at noen sitter der ute og venter på en ganske gjennomsnittlig stillingsannonse fra din bedrift denne uken. Det finnes mange effektiviseringsgevinster i en rekrutteringsprosess. Vi i Teft har gjennom 20 år lært at ingen av dem er i oppstartsfasen. Gjør du en grundig og innsiktsbasert jobb i oppstarten vil du nå målet raskere og bedre. Vi forklarer deg hvordan, steg for steg: 

Hva trenger dere?

I den første delen av fasen har du tilgang på mye faktainformasjon. Stillings- eller jobbeskrivelse, forventninger fra nærmeste leder og kollegaer. Ikke glem debrief med den som har eller hadde jobben og kunnskap om miljø og kultur. De fleste nøyer seg med dette og skrur sammen en stillingsannonse med krav og forventninger. Ofte lett krydret med buzzwords og klisjeér om kantine og “godt arbeidsmiljø”.

Hva gjør jobben attraktiv?

Vil du at deres kommunikasjon skal fungere bedre enn for 90 prosent av alle andre som utlyser stillinger akkurat nå? Da bør dere kartlegge hva den dere ser etter har behov for. I Teft kaller vi det «What’s in it for me?”. Hva er kjernebehovet for personer med de kompetansene og egenskapene dere så presist har formulert i kravspekken? Hvor jobber hen i dag, og hva kan dere tilby som er bedre enn det miljøet? Kan dere tilby konkrete, verdifulle fordeler? Bedre lønn? Større trygghet? Mer frihet og fleksibilitet? 

Få ut budskapet

Ja, FINN funker. Og det er mange andre kanaler og plattformer som kan bidra til å skape oppmerksomhet og respons dere også vil trenge. Vi mener det er viktig å teste og måle. Ikke bare kanalene, men også budskap, bilder og innhold. LinkedIn og Meta er plattformer som egner seg veldig godt til å bygge oppmerksomhet og høste attraktiv respons fra folk som likte det de så i feeden. Ikke bli lei deg om du ikke får mange “likes”, få vil eksponere seg i tilknytning til en ledig stilling dersom de er i fast jobb.

Rekrutteringsknep

Visste du at før helgen tenker folk mer på fritid og mindre på karriere? Og at bildebruk er utrolig viktig? Vi anbefaler alltid å publisere i begynnelsen av uken. Og om ikke bildene du bruker skaper gjenkjennelse, en logisk kobling eller følelser knyttet til dere og det dere driver med, så kan du like gjerne bruke logoen din. Og apropos, dere har kanskje ikke en godt kjent merkevare for alle potensielle kandidater? Allikevel er det en større sjanse for at noen med vag kjennskap til dere er mer nysgjerrige enn noen som aldri har hørt om dere. Så bruk den merkevaren du har!

Så hva gjør du?

Oppsigelsen ligger ugjenkallelig på bordet. Din neste jobb vil bli å sette i gang med det effektive kommunikasjonsprosjektet som vil resultere i at du om et par måneder har funnet kapasiteten og kunnskapen som trengs for å levere enda bedre. Du kan også ta en telefon til en av våre dyktige rådgivere (se oversikt) eller vår leder for kommunikasjon Ole Aleksander Janzso, for å sette i gang med et prosjekt som tiltrekker seg flere og bedre kandidater enn konkurrentene dine.

Rekrutteringsråd 2023

Hvert år deler Teft rekrutteringsråd for året som kommer, i Bransjerapporten for samme år:

– 2022 var kandidatenes marked og vi ser at denne trenden fortsetter. Mange forventer lavere aktivitet i stillingsmarkedet i året som kommer, men dette kompenseres ved at bare 1 av 4 bransjefolk svarer at de planlegger å bytte jobb foran dette året. Det er rekordlavt! Det er også historisk at så mange som 44 prosent ikke har noen planer om å bytte jobb i året som kommer.

Få flytter på seg, kandidatene har mange muligheter og det kan ta tid å lande rett kandidat: 

– De relativt få som planlegger å, eller må, bytte jobb, vil selv i et roligere marked ha mange muligheter. For dem som rekrutterer blir det en utfordring at så mange har bestemt seg for å ikke vise interesse for en ny jobb.

I løpet av få år har arbeidslivet endret seg drastisk og det er en utfordring for alle som skal rekruttere:

Vi i Teft opplever denne trenden i praksis og ser at det tar enda lenger tid nå enn i begynnelsen av 2022 å lande riktig kandidat. Generelt sett er det færre kandidater som søker jobb, men til vår glede opplever vi at stillingene vi jobber med har større attraksjonskraft enn om virksomhetene selv gjennomfører rekrutteringen. Dette ser vi fordi mange kommer til oss etter å ha prøvd selv først.

Med dette bildet i bakspeilet vil vi anbefale alle våre kunder å oppsøke oss for rekruttering før det er for sent og dere helst skulle hatt kandidaten på plass i går. Det kan ta 6 måneder fra en prosess starter til kandidaten er på plass. Dette gjelder både senior og juniorroller.

Her er noen av de viktigste rekrutteringsrådene vi prioriterer i rekrutteringsprosesser i året som kommer:

10 rekrutteringsråd fra Teft

1. KANDIDATPROFILEN

Arbeidsmarkedet og arbeidslivet har endret seg mer i starten av 2020-tallet enn på hele 2010-tallet. Nye forventninger, strukturer og verktøy utfordrer tradisjonelle tanker om hva som skal til for at en bedrift lykkes. Det samme gjelder menneskene. Kanskje kompetansen du søker har en annen innpakning eller bakgrunn enn du tror. Tiden er inne for å våge å få inn folk som tilfører noe nytt, ikke bare fyller på med det dere allerede har.

2. HVEM ER DERE? 

Noen verdsetter effektive og digitale arbeidsmiljøer med autonomi og fleksibilitet, andre søker nær teamfølelse og sosiale hverdager. Alle i vår del av arbeidslivet lever med endring, men noen lever for det. Noen vil jobbe med bredde, andre søker spesialisering. Poenget er at vår definisjon av et godt arbeidsmiljø og en meningsfull jobb varierer. Din arbeidsplass er ikke for alle, men for noen. Finn ut hvem det er og vær tydelig med hvorfor dere er rett sted for dem.

3. HVORDAN ER DERES EMPLOYER BRAND?

Hvilket inntrykk gir dere av arbeidsmiljøet og folka deres i digitale kanaler? Og hvordan ville de som allerede jobber
hos dere beskrevet arbeidsmiljøet hos dere? Det er en stor fordel hvis dere klarer å vise frem et godt arbeidsmiljø og gode verdier på nettsidene deres og i sosiale medier – og at det stemmer overens med hva de ansatte faktisk opplever. Så; jobb aktivt med Employer Branding.

4. VÆR PERSONLIG I STILLINGSUTLYSNINGEN

Effektive utlysninger har et tydelig og personlig språk. I et marked der tilhørighet (arbeidsmiljøet) og trygghet blir
stadig viktigere, vil de som lykkes med å vise personlighet og menneskelighet lykkes best. Unngå formelle og kravbaserte stillingsutlysninger hvor nesten alt handler om hva kandidaten skal levere og kunne. Avanserte titler og «stammespråk» er kanskje nyttig for dere når dere skal selge tjenester, men i stillingsannonser virker det mot sin hensikt.

5. TENK MARKEDSFØRING

Vi vet at få vil være aktivt på jakt etter ny jobb og at de fleste planlegger å bli der de er i 2023. Dermed kan man forvente lavere effekt av annonsering og markedsføring av ledige stillinger. Da blir hva, hvordan og hvor du kommuniserer det enda viktigere. Selv små variasjoner i ordlyd eller visuelle virkemidler kan gi store forskjeller. Det finnes mange muligheter for annonsering av ledige stillinger, og resultatene fra kanalene varierer veldig. Bruk innsikten og erfaringen dere har med digital markedsføring for å legge til rette for en god, digital kandidatreise som gir best mulig effekt.

6. BYGG EN GOD RELASJON

En av fire ser etter en bedre leder, og like mange er på jakt etter enda flinkere kolleger når de vurderer å bytte jobb. Du
har alt å tjene på å gjøre et godt inntrykk på vegne av deg selv og kollegene dine. By på deg selv og la kandidatene bli kjent med deg som potensiell ny, nærmeste leder. Ta gjerne med deg dyktige kolleger inn i møtet med kandidaten, slik at også de får muligheten til å bygge en god relasjon.

7. TEST!

Få verktøy gir bedre forutsetninger for å bli godt kjent i en rekrutteringsprosess enn testverktøy. Bli kjent med din egen og teamets forskjellige personligheter, og forstå hvordan din personlighet kan fungere sammen med de menneskene du treffer i prosessen. Tester som er godkjent for bruk i rekruttering gjør det enklere å ta informerte og objektive beslutninger. Både for å finne motivasjon for oppgavene i jobben, og for finne en som dere skal tilbringe tid sammen med i lang tid fremover.

8. SMIDIG PROSESS

Dere er ikke alene om å skulle rekruttere kompetansen dere er ute etter og det betyr i praksis at det er et kontinuerlig kappløp for å lande de beste hodene. Kandidater som opplever en ansettelsesprosess som effektiv, tydelig og med god forventningsavklaring føler seg sett og prioritert. Lag en tydelig fremdriftsplan og hold frister og avtalene dere gjør med kandidatene. Da er sjansen mye større for at den du vil ha takker ja når tilbudet er sendt.

9. RIKTIG YTELSE

Mye av grunnen til å bytte jobb er å øke sin inntekt og få muligheter til å lære noe nytt i et nytt miljø. Vi anbefaler en åpen dialog om lønn tidlig i prosessen. Det styrer forventninger og gir begge parter tid til å finne en felles forståelse av hva verdiskapningen består i for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Karriereplaner og struktur for regelmessige tilbakemeldinger og lønnsforhandlinger skaper trygghet og langsiktighet i dialogen.

10. ONBOARDING

Aldri før har variasjonen i hvordan selskaper og miljøer faktisk jobber i det daglige vært større. To like store selskaper i samme bransje vil sannsynligvis være veldige forskjellige når det kommer til systemer, kultur for samarbeid, fleksibilitet osv. Onboarding handler om mye mer enn å lære systemer – det handler om å integrere en ny ansatt i et økosystem med sine helt unike egenskaper. Du gjør det enklere for kandidaten å takke ja til tilbudet fra din bedrift om de vet hva de kan forvente av opplæring og onboarding.

Teft styrker din strategi for rekruttering

Vil du at vi deler våre tanker med deg om din neste rekruttering, eller ønsker du konkrete innspill til rekrutteringsutfordringene ditt miljø står foran akkurat nå?

Vi hjelper deg gjerne med rekrutteringsrådene og prosessen du trenger. Ta kontakt med en av rådgiverne våre for en uforpliktende prat eller send en mail til info@teft.no

Solibo: – Vi ansetter ressursterke og motiverte folk – og gir dem stor frihet!

Sammen skaper Solibo noe helt nytt i bransjen for forretningsførsel og tjenestetilbud til alle borettslag og sameier i Norge. Solibo har fokus på å bygge en sterk og innovativ organisasjon som satser på digitale tjenester og utvikling av et nytt og bedre tjenestetilbud. 

Solibo driver med eiendomsforvaltning og rådgivning, og satser spesielt på IT og utvikling av nye digitale tjenester som forenkler både styrets og beboernes hverdag. Solibo ble stiftet av Magnus Babsvik i 2018, og er dermed en relativt ny utfordrer i et marked som trenger å bli utfordret.

-Jeg har alltid vært interessert i eiendom. Allerede da jeg var 16 år gikk jeg til besteforeldrene mine for å låne egenkapital så jeg kunne kjøpe nabohuset til pappa. Det fikk jeg ikke den gangen. Jeg var nok litt for ung, men det viser at jeg allerede da hadde interesse for eiendom, forteller Magnus.

Da han var ferdig på videregående begynte Magnus på Befalsskolen, og kort tid etter kjøpte han sin første leilighet. Etter Befalsskolen var planen å studere videre i Trondheim, så da muligheten bød seg investerte han i en utleieleilighet i byen som han så for seg å bo i selv på sikt. Men han trivdes så godt i Forsvaret at han valgte å ta en ledelsesutdannelse ved Krigsskolen i Oslo, parallelt med at han hadde utleie av stadig flere leiligheter i Trondheim. Det er her han fikk idéen til selskapet som med tiden skulle få navn Solibo. Han oppdaget nemlig at det var mye å spare på å effektivisere og drifte borettslagene bedre.

–For å få mest mulig igjen for investeringen i leiligheten gikk jeg inn i styret. Der reduserte jeg kostnadene med 33 prosent i løpet av det første året, kun ved å sette avtaler ut på anbud. Det hadde mye å si for min personlige avkastning på utleien. Da jeg kjøpte min andre utleiebolig i Trondheim, gjorde jeg akkurat det samme. Jeg oppdaget at det var et stort potensial for inntjening ved å drifte borettslag smartere og erfarte at forretningsførerne ikke gjorde sitt beste for å gi borettslagene gode avtaler, forklarer han.

God forretningsidé med stort potensial

Magnus kjente at dette kunne være en god forretningsidé som han ville satse på. Etter å ha kartlagt markedet og gjort research på forretningsføring for borettslag, oppdaget han at markedet bestod av en rekke monopolister som ikke hadde møtt på konkurranse fra andre aktører på markedet på flere tiår.

-Her var det virkelig behov for å utfordre og et stort rom for forbedringer. Da jeg var ferdig med plikttiden etter Krigsskolen i 2018, valgte jeg derfor å starte selskapet Solibo. Samtidig startet jeg på en økonomiutdannelse for å styrke min egen kunnskap på feltet. Jeg fullførte bare det første året før det ble så mye å gjøre i Solibo at det ikke var mulig å studere fullt ved siden av, men jeg rakk på den tiden å finne de første fulltidsansatte regnskapsførerne blant medstudentene mine, forteller Magnus.

I dag finnes det over 1.000 selskaper i Norge som forvalter ett eller flere borettslag eller sameier. I løpet av 2019 var Solibo allerede blant de 100 største, og kun tre år etter oppstart er de blant de 30 største. Innen dette året er omme vil de være blant de 10 største. Målsetningen er å være den største boligforvalteren i landet, og de er på god vei dit.

På vei inn i tech

– Fra før selskapet ble stiftet var det en klar ambisjon å bli ledende på teknologi, som et konkurransefortrinn i den ellers litt trauste bransjen. Det siste året har vi virkelig begynt å realisere denne visjonen, forteller Magnus engasjert.

For få måneder siden lanserte Solibo sitt første SaaS-produkt, et styreverktøy kalt Solibo Home som forenkler arbeidet for styrene i alle borettslag og sameier.

– Vi har mye spennende på gang, og med dyktige utviklere internt i selskapet ligger alt til rette for å lykkes med dette. Det er viktig at den vi nå ansetter er interessert i å jobbe med teknologi og markedsføring av SaaS-produkter, forteller Magnus videre.

Fokus på trivsel og frihet

De siste to årene har de nå 25 ansatte i Solibo jobbet fra flotte kontorer i Dronning Eufemias gate i Barcode i Oslo. Som daglig leder er Magnus over gjennomsnittet opptatt av å skape en arbeidskultur preget av høy kompetanse, driv og frihet. Hverdagen er svært fleksibel og de ansatte kan jobbe hjemme eller på kontoret etter eget ønske.

-Dette er et system bygget på tillit og det fungerer veldig bra. Vi er en pragmatisk og effektiv organisasjon. For å lykkes med denne arbeidsformen og kulturen, er vi veldig nøye med å rekruttere de riktige menneskene. Vi ser etter folk med høy kompetanse, indre drivkraft og motivasjon, sier Magnus.

Dette er noe han har vært bevisst på helt siden oppstart, og han opplever at medarbeiderne trives veldig godt i Solibo.

–Jeg får stadig kommentarer av folk fra utsiden av Solibo om at de oppfatter arbeidsmiljøet vårt og kulturen vår som unik, selv om jeg aldri føler jeg gjør nok for å bygge en god kultur, sier han.

Nå er Solibo på jakt etter en CMO. I denne rollen vil man være den som former hvordan Solibo skal jobbe med salg og marked. Man vil jobbe med operasjonell markedsføring, legge planer og strategier, samt noe PR og employer branding.

-Vi ser etter en målrettet og handlekraftig person med konkurranseinstinkt. Dette er en rolle med mye ansvar, så det er viktig at du kan jobbe strukturert og selvstendig. Solibo ser etter deg som vil lede og utvikle markedsføringen, og være den kommersielle drivkraften i et av landets raskest voksende utfordrere i sin bransje, sier Magnus.

Møt menneskene i Solibo

Erlend Glad (38), forretningsutvikler og advokat i Solibo

Hvem er du og hva gjør du i selskapet?

Jeg har en allsidig bakgrunn, som leder, forretningsutvikler, advokat, eiendomsforvalter og profesjonell styreleder med over ti års erfaring innen fast eiendom, forretningsførsel og styrearbeid. Jeg brenner for innovasjon, å bygge sterke team og gi den beste kundeopplevelsen. I Solibo er jeg ansatt som forretningsutvikler og advokat.

Hvordan var din vei inn i Solibo?

Jeg ble kontaktet av Magnus og takket ja til stillingen fordi jeg virkelig har troen på at Solibo kan skape et nytt og bedre tjenestetilbud for borettslag og sameier i Norge. Jeg ønsker å bli med på å bygge opp Solibo og utløse det potensialet som ligger i dette markedet. Her blir man raskt involvert og blir gitt ansvar for å bidra til utvikling av selskapet. Man får en innføring i verdier og målsetningene til selskapet, som motiverer alle de ansatte til å trekke i samme retning

Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet i Solibo?

Her møter du et ungt og nysgjerrig arbeidsmiljø, med gründerfølelse. Som ansatt føler man seg sett og man opplever at man blir satset på ved å få tillit og at det fokuseres på at det legges til rette for at den ansatte skal ha det bra, både faglig og sosialt. Her er mentaliteten at det er ingenting vi ikke får til sammen.

Hvorfor er det spennende å jobbe i Solibo?

Sammen skaper vi noe helt nytt i bransjen for forretningsførsel og tjenestetilbud til borettslag og sameier i hele Norge. Vi bygger en sterk og innovativ organisasjon som satser på digitale tjenester og utvikling av et nytt og bedre tjenestetilbud.  Selskapet er ikke redd for å satse på utvikling av nye tjenester og konsepter. Her jobber vi mot å være best på det vi driver med samtidig som vi skal være den foretrukne arbeidsplassen innen vårt segment.

Synne Fugleåsen (23), fagleder regnskap i Solibo 

Hvem er du og hva gjør du i selskapet?
Jeg var nyutdannet våren 2021 med en bachelor i Økonomi og Administrasjon ved OsloMet hvor jeg tok en fordypning innen profilen Regnskapsfører og skrev min bacheloroppgave om regnskap i borettslag og sameier. Jeg har stor lidenskap og «passion» for regnskapsfaget og brenner for å alltid kunne gi kunden en god kundeopplevelse. I tillegg til å være en «geek» innenfor regnskapsfaget liker jeg å utfordre gamle etablerte praksiser, og drive innovasjon innen bransjen.

 Hvordan var din vei inn i Solibo?

Vår daglige leder Magnus la ut en stillingsutlysning på siden for regnskapsstudentene ved OsloMet. På denne tiden var Solibo helt i startfasen og jeg tok sjansen på å søke her da jeg merket med en gang at dette var en relevant stilling for meg som student og at dette var et spennende sted å starte min karriere. Jeg ble tilbudt fulltidsstilling før jeg var ferdig med bachelorgraden og takket ja til dette uten et snev av tvil.

Jeg fikk tidlig ansvar og tillit og da ledelsen så at jeg innfridde på en god måte fikk jeg stadig større utfordringer. Dette har ført til at min læringskurve har vært bratt, og jeg har nok fått bryne meg på utfordringer man normalt må ha ganske lang fartstid i bransjen for å oppleve. Ved utfordrende arbeidsoppgaver er selskapets ledelse eksemplariske på å se, tilpasse, og bygge opp deg som ansatt og få deg «opp og frem». I Solibo er det ingen utfordringer som er umulig. Jeg fikk også god opplæring innenfor forvaltningsbransjen og ledelsesfaget. Ledelse er noe jeg raskt fikk prøve ut i praksis og jeg blir stadig utviklet videre innenfor dette via både egne ledere og kollegaer.

 Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet i Solibo?

Jeg syns dette er verdens beste arbeidsplass. Vi har et ungt miljø, men samtidig en synlig og høy grad av kompetanse i alle avdelinger. Kollegaene min er ivrige og nysgjerrige med høy grad av motivasjon og et ønske om å tilby det beste for kunden. Vi har et sosialt og mangfoldig miljø, med stort fokus på det sosiale i form av lønningspils, fysiske aktiviteter, seminar og så videre.

 Hvorfor er det spennende å jobbe i Solibo?

Her kommer du til et selskap med høyt tempo og en iver blant de ansatte å alltid gjøre det beste for kunden. Du vil få ansvar og tillit tidlig, noe som fører til enda mer motivasjon og nysgjerrighet. Det er spennende å jobbe i en bransje i endring, og med behov for en utfordrer som Solibo.

Hvor lang tid tar det å rekruttere en spesialist?

I motsetning til hva man skulle tro finnes det et svar på det spørsmålet. Utfordringen er at en rekrutteringsprosess består av flere faser, og hver fase må planlegges og gjennomføres med presisjon for at tidslinjen skal holde. Lykkes man med det vil rekruttering av en spesialist ta åtte uker. La oss se på fasene og hvordan man lykkes eller feiler i hver og en av de.

Først handler det om å definere behovet, og diskutere hvor langt fra den perfekte kandidaten man er villig til å gå for å få ressursen på plass. Det er stor sannsynlighet for at kandidatene man sitter med til slutt ikke vil innfri alle forventninger, dersom man lager en for lang kravliste. Om man har for trange rammer og for snever definisjon av kompetanser vil man kanskje ikke lande med et kandidatutvalg. Da vil prosessen ta omtrent dobbelt så lang tid, altså fire måneder før man signerer en person til rollen.

Si det riktige til de rette

Neste oppgave er kommunikasjon. Når du har en god formening om hva du trenger må du stille deg spørsmålet om hva som vil motivere rett kandidat med mulighetene, oppgavene og arbeidsmiljøet. Det kommer til uttrykk i en stillingsutlysning, og kanskje i skreddersydd innhold knyttet til denne. 

Les mer om dette hos Kampanje.com: – Bommer man på stillingstittel, er resultatet at søkerne uteblir

Deretter er det viktig å få budskapet foran rett kandidat, du skal tross alt rekruttere en spesialist. Det finnes mange kanaler som tilbyr å markedsføre stillingen deres, men utfordringen er at det er svært stor forskjell i hva som gir effekt, og hva som ikke gjør det. For de fleste handler det om å definere et budsjett og optimalisere dette i kanaler man håper fungerer. Dersom man ofte  rekrutterer spesialister, vil man kunne måle hvilke kanaler som fungerer akkurat nå. Dette vil øke sannsynligheten for å få gode kandidater betydelig. Mange utarbeider og markedsfører stillingsannonser uten at det gir ønsket effekt. I de fleste tilfeller blir da konsekvensen at man rykker tilbake til start. 

Annonsering er ikke nok

Om man har gjort en god jobb så langt, vil det dukke opp potensielle kandidater med spørsmål som rekrutterende leder eller dennes kollegaer bør svare raskt og tydelig på. Søknadene må behandles i samsvar med GDPR, og samtidig vil mange ønske å kontakte spesialister i andre miljøer for å tipse de om jobben, og oppfordre de til å søke. Dette vil øke muligheten for å lykkes. Vår erfaring er at over halvparten av kandidatene vi har med i finaleprosessene har blitt kontaktet og oppfordret til å søke. I et marked hvor etterspørselen etter kompetanse er så høy som nå, er passiv markedsføring overfor aktive kandidater lite effektivt.

Det haster!

Mange attraktive kandidater er involvert i flere rekrutteringsprosesser når motivasjonen for å bytte jobb melder seg. Derfor må man kartlegge hvor tålmodig kandidaten er, spesielt hvis denne er relevant. Mange opplever at kandidater som har søkt trekker seg fra prosessen fordi de allerede har funnet en annen jobb. Så på den ene siden må man være tålmodig og gi markedsføringen, søk, aktivisering og dialogene tid til å kaste av seg. På den annen side må man være fleksibel og pragmatisk, og klar over at den beste kandidaten kanskje ikke lenger er tilgjengelig når søknadsfristen er ute, og man har møtt alle kandidatene som har en relevant profil.

Tilbake til start

Har man gjort alle oppgavene nevnt over til rett tid, og med god presisjon, vil man nå ha muligheten til å treffe et antall relevante kandidater. Kanskje fem eller seks, eller kanskje bare en eller to. Nå er spørsmålet om man kan forvalte tiden på en god måte? Allerede ved definisjon av behovet bør man ha laget en jobbanalyse og en plan for hvilke kompetanseområder man skal måle og belyse i intervjuene. Ved å definere hva beslutningsgrunnlaget skal være, blir det enklere å holde hodet kaldt når man begynner å treffe menneskene i prosessen. Feilen mange gjør i denne delen av prosessen er at de underselger miljøet, kollegaene, oppgavene og potensialet for kandidaten. Det er lett å glemme å lytte til kandidaten, og innhente informasjon og inntrykk på en systematisk måte. En gjennomtenkt bruk av tester er en god måte å kartlegge og vurdere både evne og personlighet.

Dersom man har kommet seg helskinnet hit så gjenstår kvalitetssikring for arbeidsgiver og kandidat. Har begge parter den informasjonen dere trenger for å ta en god beslutning? Er dere på samme nivå når det gjelder forventningene? Dersom dere mener det, har dere lykkes med en effektiv rekruttering av en spesialist.

Eivind Ruud Johnsen

Partner og rådgiver i Teft