Status foran vinteren 2023

Sjelden har et enkelt år bydd på flere store svingninger enn 2022. I juni meldte vi om “høytrykk i arbeidsmarkedet og megatrender som utfordrer” og på vei inn sommeren var det lite som tydet på at uroen i Europa og høye kraftpriser la en demper på etterspørselen.

Også august startet med høy aktivitet i markedet, mye grunnet et etterslep fra første halvår. Så snudde stemningen. Selv om det fortsatt var, og er, høy etterspørsel etter markedsførere, kommunikasjonsfolk og markedsteknologer, bremset antallet utlyste stillinger. Mange selskaper valgte å ha en litt avventende holdning i et marked der forutsetningene endret seg fort. Dette var spesielt tydelig i september og deler av oktober. Mange store selskaper var avventende i påvente av blant annet et lavere privatforbruk og nedkjøling i boligmarkedet.

Bråbremsen som ikke kom

Med dette bakteppet kunne man kanskje forvente en bråbrems i stillingsmarkedet, men denne har uteblitt. Faktisk er gjennomsnittlig antall utlyste stillinger på FINN.no i september og oktober 27 000, like høyt som september og oktober i rekordåret 2021.

Grunnen til at man opplever dette som en nedgang er rekordtallene fra starten av året. I første kvartal 2022 var det i gjennomsnitt over 35 000 utlyste stillinger, over 30% mer. Dette kan tyde på at konjunkturene påvirker, men etterspørselen etter kompetent arbeidskraft holder seg høy. For å sette tallene litt i perspektiv bør man huske på at FINN hadde ca 17-19 000 ledige stillinger i perioden før pandemien traff oss.

Større oppmerksomhet for ledige stillinger

Vår erfaring etter mange titalls rekrutteringer og bemanninger denne høsten er at de fleste arbeidsgivere får litt mer oppmerksomhet ute blant kandidatene. Også FINN forteller om en positiv trend i antall søkere. Vi tror derfor at det er en midlertidig forskyvning i tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet denne høsten.

Tallene vi foreløpig kan se fra de over 1950 nylig innsamlede svarene i Bransjeundersøkelsen forteller at forventningene til lønnsvekst på ingen måte er dempet, så det er neppe snakk om et høstsalg på flinke folk. Det virker mer som om menyen og utvalget er litt utvidet, og vil fortsette å være det frem til et stykke inn i vinteren.

Hva nå?

Selv erfarne økonomer synes det er vanskelig å lage entydige analyser om fremtiden akkurat nå. Dermed er det kanskje klokt å vurdere flere scenarioer. Et av disse kan være energiprisene holder seg relativt lave og at vi snart ser toppen på rentebanen. Om droppet i privat forbruk ikke blir dramatisk, er det grunn til å tro at vi beholder temperaturen i arbeidsmarkedet. En annen hypotese er at vi vil se moderate lønnsoppgjør, en fortsatt økning av renta og et krevende råvare- og energimarked. Det vil bremse farten, og selskaper vil gå fra vekst- til sparemodus.

I bildet hvor de store annonsørene søker å redusere og effektivisere sine markedsinvesteringer vil de allikevel ha behov for kompetanse for å oppnå nettopp dette. Reduserte medieinvesteringer og mindre reklamebudsjetter vil naturlig nok gå ut over arbeidsmengden for en del byråer. Byråene som først og fremst leverer teknologi, digitalisering av kundeopplevelser og performance vil på sin side muligens se en fortsatt forsiktig vekst.

Kvalitetsbevisste kandidater

Med større usikkerhet følger behovet for større trygghet. Mange utsetter å kjøpe og selge bolig i usikre tider. Vi vil kunne se det samme mønsteret i vår del av arbeidsmarkedet, og vi ser indikasjoner på at færre enn normalt planlegger å bytte jobb til neste år. Folk som ikke har et tydelig behov for ny jobb vil i større grad utsette den prosessen til litt tryggere tider. Det betyr at de som ser etter folk må være flinkere til å tiltrekke seg kandidater som i stadig større grad har langsiktige og verdibaserte forventninger til sin arbeidsgiver. Spesielt om man vil tiltrekke kandidater som ikke er «aktive».

For både kandidater og arbeidsgivere kan en nedkjøling ha positive konsekvenser. Selskaper tenker seg om før de setter i gang med en ansettelse, og kandidater vurderer nøye om de ønsker å engasjere seg i en ansettelsesprosess. Det kan bidra til større treffsikkerhet for både de som ansetter, og de som ansettes.