INDEX

Slik fordelte lønnsveksten seg i 2022

I januar rapporterte Teft en gjennomsnittlig lønnsvekst på 7 prosent for ansatte i byråene, hos annonsørene og i mediene i 2022. I Bransjerapporten påpeker vi at lønnsveksten fordelte seg uvanlig bredt på tvers av både forskjellige bransjer, faggrupper og aldersgrupper. Men som alltid er det enkelte grupper som har høyere vekst enn gjennomsnittet, og grupper som har lavere vekst.

De som byttet jobb

30 prosent av de 2000 respondentene i undersøkelsen svarte at de hadde jobbet et år eller mindre hos nåværende arbeidsgiver. Denne gruppen kan skilte med hele 10 prosent lønnsvekst i 2022. En annen faktor som skiller denne gruppen fra gjennomsnittet i undersøkelsen er en noe lavere gjennomsnittsalder på 37 år mot 39,6 år for hele undersøkelsen. Alder er en driver for lønn, men en forskjell på 2,6 år bidrar til å forklare maksimalt en prosent av forskjellen på totalt 3 prosent. Lønnsveksten for de som ikke byttet jobb i 2022 er 5,5 prosent.

Høy lønn, høy vekst

I 2022 tjente mange selskaper godt med penger. En av konsekvensene av dette var at de allerede høyt lønnede økte lønnen sin enda mer. 17 prosent av respondentene tjente over en million, og denne gruppen har en lønnsvekst på hele 9 prosent. Siden lønnsveksten fortsatt er lavere enn gjennomsnittet for de over 50 år er det særlig relativt unge og høytlønnede som har gjort det godt i 2022.

Kreative og prosjektledere

Kreatører har samlet sett hatt en lønnsvekst i 2022 på 6 prosent. Både i byråene og i markedsavdelingene kommer kreatører ut med en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet. Det gjelder spesielt kreatører over 35 år. Det gjelder også for prosjektledere over 35 år i begge type miljøene. Det er imidlertid forskjell på lønnsnivå for en prosjektleder hos en annonsør og i byrå. Prosjektledere i byrå tjener i gjennomsnitt 6 prosent mer enn i markedsavdelingene. Begge gruppene skiller seg fra andre faggrupper i undersøkelsen ved at lønn for de i femtiårene bare er 25 til 40 prosent høyere enn for de under 30 år. Gjennomsnittet er over 60 prosent.

Store variasjoner

Vi får ofte spørsmål om lønn og lønnsvekst. Selv med god statistikk ser vi at det er store forskjeller, særlig når det gjelder lønnsvekst. I et arbeidsforhold er lønn en av faktorene som bidrar til utbyttet hver og en av oss får av tiden og energien vi legger i jobben. Derfor er vi opptatt av riktig og rettferdig lønn fremfor at den skal treffe på et statistisk tall. 35 prosent av de som byttet jobb i 2022 valgte en jobb der de ikke gikk opp i lønn. Slik markedet ser ut nå kan den eneste forklaringen på det være at de så andre verdier enn økt lønn i å bytte jobb.

Høy lønnsvekst i 2018

Tallet for lønnsvekst i 2018 ble 6,1% som er det høyeste tallet vi i Teft noen gang har målt. Dette er altså den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle som var i fast jobb i fjor. Lønnsveksten er høyest blant folk under 30 år.

I likhet med 2017 målte vi i 2018 den sterkeste lønnsveksten hos de yngste respondentene. Når vi sammenlikner lønn for 2017 og 2018 viser dette at respondenter under 30 år i gjennomsnitt har fått rekordhøye 9,8% i lønnsøkning. Det er mye!

-Vi registrer også at lønnsnivåene på tvers av bransjer og disipliner flates ut, og det virker som at nivåene dannes av de som betaler mest og ikke de som betaler moderat. Dette betyr blant annet at lønnsforskjellene mellom ansatte i markedsavdelinger og byråene begynner å bli stadig mer like, sier Ole Janzso, partner i Teft og ansvarlig for Bransjerapporten.

Spesialistene dominerer

Fagområdene for kommunikasjon bemannes i dag i all hovedsak av spesialister. Mange av disse er markedsførere og kreative som har utviklet sin kompetanse gjennom praksis, sertifisering eller evne og vilje til fordypning i de nye fagområdene. Tilfanget av denne type fagfolk er relativt god.

-En annen kategori som har kommet på banen de siste årene er utdannede teknologer, ingeniører og designere hvor det er et begrenset antall som hvert år uteksamineres fra kompetansegivende bachelor- eller masterprogrammer. Tilgangen på denne type spesialister er lavere, og de representerer en svært attraktiv gruppe arbeidstakere, sier Janzso.

Lønnsforskjellene flater ut

Folk i vår bransje svarer at det virker mest interessant å jobbe hos annonsør eller «produkteier» og byråene står like bak som attraktive arbeidsgivere. At lønnsforskjellene mellom annonsørene og byråene kan se ut til å flates ut vil kunne bidra til å øke attraktiviteten til annonsørene ytterligere dersom de også lykkes med å markedsføre seg som fagmiljøer på linje med byråene. Dette kan bidra til å skjerpe kampen om ressursene ytterligere.

Har du spørsmål til rapporten, ta kontakt med Ole Janzso i Teft.

 

Fakta om Bransjerapporten

Har du riktig lønn?

Når det er høysesong for lønnsforhandlinger får vi i Teft ofte spørsmål fra både arbeidsgivere og arbeidstakere. Etter å ha møtt tusenvis av folk i vår bransje og fulgt nøye med på lønnsutviklingen gjennom den årlige Bransjeundersøkelsen vet vi ganske mye om lønn, men også følelsene knyttet til dette tema.

Det er viktig å huske at dersom man jobber med markedsføring eller kommunikasjon og alle fagområdene knyttet til dette, er man i en bransje som i all hovedsak betaler mye bedre enn de fleste andre. Det generelle inntrykket er at ansatte i vår bransje nyter høy fleksibilitet og frihet i jobben, og at de fleste arbeidsgivere er bevisste på at det er folk som skaper verdiene i selskapet deres. Dessuten gir en ansettelse i en markedsavdeling, et byrå eller en kanal innpass i en rekke nettverk og mer eller mindre organiserte bransjeorganisasjoner som kan by på både faglig og sosialt påfyll.

Hygienefaktorene er med andre ord på plass, og vel så det for de aller fleste.

Ole A. Janzso, ansvarlig for Bransjerapporten, deler her sine tanker om lønn.

Trives du?

Så spørsmålet om du har rett lønn vil jeg møte med to mulige spørsmål; Jobber du med oppgaver og folk som gjør at du ofte gleder deg til å gå på jobb? Eller brukes kapasiteten din til å repetere oppgaver som gjør at kunder kjøper tjenester eller produkter som i sin tur får hjulene til å gå rundt i selskapet?

Dersom du virkelig trives med kollegaer og ledere, og dessuten får bryne deg på oppgaver som gir læring og mestringsfølelse, er du tross alt heldig. Da kan det være at din arbeidsgiver prioriterer at nettopp du og de som er lik deg skal trives og vokse i jobben. Det kan være både kostbart og lønnsomt for en arbeidsgiver fordi man på den ene siden prioriterer at ansatte trives og blir med den konsekvens at kunder og kontakter opplever å ha å gjøre med et stabilt og motivert arbeidsmiljø. Gitt at dette faktisk gjør deg mer effektiv og lønnsom for din arbeidsgiver er det rimelig at dere deler på den gevinsten.

Mer i lønn eller mer spennende oppgaver?

Dersom du kjeder deg i jobben, men kanskje allikevel er rimelig god på den og lager gode resultater kan du spørre deg om følgende: Tror du det finnes noen som ville synes at det du gjør er spennende, og at den personen kunne skapt like gode resultater? Nå vet jeg at du tenker NEI!, men realiteten er ofte at det kunne vært tilfellet. Dersom du har god grunn til å tro at det ikke er tilfellet bør du gjøre en vurdering av hva som vil bidra til at du blir glad mens du er på jobb. Høyere lønn eller nye oppgaver? Om svaret er høyere lønn er vi tilbake på at du og din arbeidsgiver deler på den gevinsten du genererer i din jobb. Kanskje bør til og med ditt utbytte være litt høyere enn normalt siden du “ofrer” faglig og personlig utvikling?

Så selv om vi i Teft presenterer lønnstall og lønnsvekst i tall og prosenter, vil lønn alltid være et svært individuelt og subjektivt anliggende. Det finnes skikkelig fornøyde førtiåringer som tjener 500 000 i året, og skikkelig umotiverte tredveåringer som tjener 700 000. Selv om lønn er viktig er det også andre elementer som avgjør om du har det bra. Folk som har det skikkelig bra på jobb er sjelden veldig opptatt av lønn og motsatt. Så om du har rett lønn vet du faktisk best selv.

Så hvis du stiller oss spørsmålet: “Har jeg rett lønn?” Vil svaret vårt sannsynligvis være “Det vet du aller best selv.”

Dette er vinnerne i arbeidsmarkedet nå

Denne artikkelen ble skrevet januar 2019

De fleste har fått med seg at lønnsveksten for markedsførere, kommunikatører, designere og teknologer i følge Bransjerapporten var på høye 6,1prosent i 2018. For de under 30 år var lønnsveksten på hele 9,8 prosent. Det er spesielt to ting som man må merke seg med denne statistikken; husk at de under 30 år er de med lavest lønn og at for eksempel 40-49-åringene har en lønn som i gjennomsnitt er 58% høyere enn den for de under 30 år. Da blir det feil å kåre vinnere og tapere basert på lønnsvekst alene. 40-åringene kan neppe kalles en tapende kategori, til tross for en lønnsvekst på 5% som er under gjennomsnittet for alle tusen respondentene i full jobb de siste to år.

Når lønna står i veien for nye utfordringer

Det andre er påstanden om at penger ikke kan kjøpe lykke. Kan det være at lønn og lønnsvekst alene ikke er avgjørende for om man er en vinner i arbeidsmarkedet? I vår jobb som rekrutterere kommer dette til uttrykk gjennom at vi ofte treffer kandidater som har veldig lyst på en jobb, men som ikke kan ta den, da den betaler (betydelig) mindre enn jobben de har i dag. Vi kaller de lønnsgisler. De har blitt avhengige av nivået i nåværende jobb, og det er i beste fall naivt å tro at det finnes arbeidsgivere som vil betale de tilnærmingsvis like godt om de skal bytte rolle eller fagområde.

Så kan vi kanskje se på de som er fornøyde med jobben sin da? Altså de som ikke planlegger å bytte jobb og som har høy tillit til at ledelsen i deres selskap er forberedt på fremtiden. Cirka 20 prosent av respondentene tilhører denne gruppen lykkelige arbeidstakere.

Hva kjennetegner de lykkelige?

La oss starte med størrelsen på selskapet de jobber i. De lykkelige er ryddig fordelt mellom små, mellomstore og store selskaper og miljøer. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at 70 prosent av de lykkeligste har max tre års fartstid i jobben de er i. Det er 33 prosent større sjanse for at du er lykkelig i jobben din om du har vært der i tre år eller kortere. Når vi ser på de faktiske oppgavene som rådgivning, prosjektledelse, design osv er det ingen betydelige forskjeller, og det viser at lykken er likt fordelt mellom de forskjellige oppgavene og spesialistene i undersøkelsen. Imidlertid viser tallene at det er færre som er lykkelige som jobber med print og egne kanaler. På den annen side er lykkelige arbeidstakere overrepresentert innen TV/radio og tjeneste- og produktdesign. Andelen lykkelige arbeidstakere med resultatlønn er lik som for de øvrige respondentene, men det er 14 prosent færre lykkelige blant de som har inntektsansvar. Selv om de lykkelige er nesten 50% mer fornøyd med sin lønn har de marginalt høyere forventninger til en lønnsvekst på inntil 5 prosent i 2019. Når det kommer til hva som gjør at disse er fornøyd med jobben sin er de lykkelige spesielt overrepresentert når det kommer til å oppgi at de har en dyktig leder og at de jobber i et vekst- og innovasjonsmiljø.

Men la oss se på lønna til de lykkelige. Lønnsveksten er på 8,1 prosent for alle de “lykkelige” samlet. Gjennomsnittslønnen er hele 15,7 prosent høyere enn i undersøkelsen for øvrig og jo eldre de lykkelige respondentene er, jo større positiv lønnsforskjell kan de vise til. Analysen viser at for de lykkelige under 30 år er lønnen bare marginalt høyere (2,2 prosent) og lønnsveksten er god, men lavere enn gjennomsnittet for de yngste med sine 8 prosent. Det kan tyde på at yngste i undersøkelsen lar seg motivere av annet enn lønn for å føle at de er på helt rett sted i arbeidslivet og karrieren. Om vi ser på de andre aldersgruppene kan det se ut som om lønn er en faktor med økende viktighet etterhvert som man blir eldre. De mellom 40 og 49 år tjener 21% mer enn gjennomsnittet og har dessuten fått med seg solide 8,5 prosent i lønnsvekst i 2018. De lykkelige over 50 år tjener hele 43 prosent mer enn sine jevnaldrende bransjekolleger.

Konklusjonen er at langt på vei de fleste som jobber innen fagområder knyttet til kommunikasjon og markedsføring har god grunn til å være fornøyde. Både lønnsnivåer og lønnsvekst er betydelig større enn i de fleste bransjer og yrkesgrupper i Norge, og personer som utdanner seg eller tilpasser seg til de nye fagområdene har gode forutsetninger til å føle seg som vinnere i arbeidsmarkedet akkurat nå. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har et ansvar for å lage gode arbeidsplasser gjennom miljø og resultater, og økende kunnskap og økte investeringer i en stor bredde av kommunikasjonstjenester gjør at forholdene ligger til rette for en fortsatt positiv utvikling både for lønnsomhet, læring og personlig utvikling.

Ole A. Janzso

Rådgiver og ansvarlig for Bransjerapporten i Teft