INDEX

Gode grunner til optimisme

Koronakrisen har satt et skikkelig støkk i både bedrifter og oss som arbeidstakere. Blandt kommunikasjonsmiljøer som jobber med reklame, markedsføring, design, Innhold, PR og teknologi har krisen hatt en veldig kraftig og umiddelbar effekt. Vi målte i slutten av april at halvparten av alle ansatte i byråene var direkte berørt av permitteringer. En av tre ansatte i markedsavdelingene opplevde det samme. Det sier mye om utfordringene og bekymringene blant de som jobber med fagretningene innen kommunikasjon, design og markedsføring.

Nå er vi på god vei inn i juni, og vi ser en økende optimisme blant våre kunder og at stadig flere vender tilbake til jobbene sine. Oppgavene som venter de er ikke få.

Epidemien traff oss på vei inn i et år som de fleste så frem til. Økonomien var (og er) god i Norge, og mange av de store merkevarene og annonsørene hadde ambisiøse planer om å gjøre endringer for å bli mer digitale, utvikle bedre brukerreiser, inhouse flere kommunikasjonsroller og vinne mer av markedet. Koronakrisen satte en brå og effektiv stopp for de planene for en stor andel av landets annonsører. Planlagte kampanjer ble lagt i skuffen, og planleggingen av aktiviteter og strategiarbeid måtte vike for krisekommunikasjon og ekstraordinære tiltak. Mange markedsavdelinger måtte tenke nytt, revitalisere og forme sin merkevare og ta frem nye kampanjer og tiltak i et marked som ble annerledes enn vi hadde planlagt for.

Mange forbrukere har omsider vent seg til å handle på nett, mange har blitt litt mer sparsommelige, mens andre brenner inne med feriepenger som ikke vil bli brukt på mer sydlige breddegrader. Folk har hatt tid til å pleie sine interesser og hobbyer, og mens noen har sluttet å trene har andre begynt. Mange markedsførere vi snakker med sier at atferden har endret seg så mye at det som ga god effekt i februar ikke har særlig effekt i dag.

For de kreative vil endringene bety at det er mange nye uttrykk som må tenkes ut og produseres. Budskap og «tone of voice» som var riktig for seks måneder siden må revideres og kanskje lages helt på nytt. For mange annonsører har digitaliseringen skutt fart, og de møter markedet med nyvunnen erfaring, bedre systemer og nye metoder. Digitale markedsførere vil se at nye målgrupper konverterer på en annen måte, og at mange gamle triks ikke lenger gjør nytten. Foreløpige tall tyder på at tilliten og forbruket av norske mediekanaler har økt, og det samme kan sies for merkevarer som seiler under «godt norsk» flagget.

Utfordringene og mulighetene dette utgjør er oppgaver som faller inn under kommunikasjon og markedsføring, enten de skal gjøres inhouse eller av en byråpartner.

Den norske økonomien er robust og selv i skyggen av krisen finnes det kortsiktig lønnsomhet i godt markedsarbeid. Statistikk fra DNB viser at vi i løpet av mai måned tangerte og passerte det akkumulerte private forbruket (statistikk fra kortbruk) sammenliknet med samme tid i 2019. Renten er rekordlav, og SSB spår at det vil vare lenge. Erfarne økonomer i bl.a. IMF peker på at det etter en tung krise følger en periode med vekst, og man antar at veksten i 2021 vil være mer enn dobbelt så stor som i 2019 etter kriseåret 2020. Pengesterke nordmenn vil dessuten bruke mesteparten av pengene sine innenfor landets grenser. Merkevarer og selskaper som vil være i posisjon med oppdatert strategi og treffsikre budskap i et marked som er i ferd med å ikke bare friskmeldes, men sannsynligvis er sterkere enn noen gang har ikke råd til å sitte på gjerdet lenger.

 

Henrik Sandberg

Daglig Leder i Teft

Kraftig effekt av Koronakrisen i bransjen

I slutten av april gjennomførte Teft en undersøkelse for å få innsikt i omfanget og effekten krisen har for oss som jobber med kommunikasjon, markedsføring, reklame og teknologiene knyttet til dette.

Mange er permittert

850 bransjefolk har svart, og tallene viser at over 35 prosent er permittert helt eller delvis fra sine jobber. I tillegg er nesten 20 prosent i full jobb, men i et selskap hvor andre er permittert. Reklamebyråene er spesielt hardt rammet, der svarer 64 prosent av de ansatte at de er helt eller delvis permittert. I markedsavdelingene er 29 prosent permittert.

Dette viser at krisen har rammet hele bransjen hardt, og at mange selskaper har vært tidlig ute med å justere driften. Vi håper det betyr at arbeidsgiverne har vunnet tid og handlingsrom som muliggjør et raskt comeback når ting er i ferd med å normalisere seg igjen.

Hverdager på hjemmekontor

Det er bare to prosent av de som er i jobb som svarer at de ikke gjør det fra hjemmekontor i noen grad, mens 10 prosent svarer at de jobber delvis på hjemmekontor.

Og meningene om livet på hjemmekontor er delte. 60 prosent svarer at mindre sosial omgang er det mest negative ved hjemmekontor mens halvparten trekker frem at arbeidsro og færre unødvendige møter er fordelene med å jobbe hjemmefra. Nesten halvparten svarer at de vil foretrekke å jobbe litt mer fra hjemmekontor når krisen er over, mens 15 prosent svarer at de ønsker å jobbe mye mer hjemmefra.

Lave forventninger til lønnsvekst

I oktober 2019 svarte 71 prosent av respondentene i Bransjeundersøkelsen at de forventet en lønnsvekst i 2020. Når vi stiller samme spørsmål i april 2020 er det bare 20 prosent som tror at de vil se lønnsvekst i år.

Trygghet er viktig

De fleste respondentene svarer at krisen har påvirket deres motivasjon for å bytte jobb, men det er uklart i hvilken retning. I oktober i 2019 var 47 prosent åpne for ny jobb, og taller i april 2020 er 51 prosent. Med andre ord ingen betydelig økning i antallet bransjefolk som er på «flytten». En forklaring på dette kan være at noen av de som var på vei ut i arbeidsmarkedet nå søker tryggheten hos eksisterende arbeidsgiver, mens en andel har kommet i jobbsøkermodus etter de siste ukers hendelser. Det kan se ut til at mange har blitt mer forsiktige og trygghetssøkende, og det bidrar til å skjerpe kravene til de som ansetter enda mer i tiden som kommer.

Krisen påvirker prioriteringene

(Artikkelen ble oppdatert 5. mai)

20. april sendte vi ut en undersøkelse til alle kandidater i vårt nettverk med spørsmål knyttet til Koronakrisen. Siden vi i ti år har målt trender og motivasjon blant våre kandidater har vi en meget solid benchmark som gjør det mulig for oss å se om det er endringer i holdninger og forventninger blant ansatte i bransjen. I løpet av de siste ti dagene av april fikk vi 850 svar som vi bl.a. kan sammenlikne med resultatene av den siste bransjeundersøkelsen fra oktober 2019.

51 prosent av respondentene svarer at de er åpne for å bytte jobb, noe som er ganske stabilt sammenliknet med tallene fra oktober som viste 46 prosent. Det som er interessant er at motivasjonen for de som vil bytte jobb har endret seg. Siden i høst har ønsket om å jobbe med nye fagområder og oppgaver økt med over 10 prosent og det samme har ønsket om et mer stabilt arbeidsmiljø. I denne perioden vi står oppe i har ønsket om en bedre leder styrket seg ytterligere, og topp-5 lista over prioriteter ved bytte av jobb ser i slutten av april 2020 slik ut:

  1. Jobbe med nye fagområder og oppgaver (53,2% +7,9%)
  2. Dyktigere leder (41,5% +5,2%)
  3. Høyere lønn (40,4% -18,1%)
  4. Et mer stabilt arbeidsmiljø (29,3% +9,8%)
  5. En mer verdiorientert arbeidsgiver (18,9% +3,9%)

Diagrammet viser hvile ønsker ved bytte av jobb som har endret seg mest etter koronakrisen

Høyere lønn er fortsatt viktig, men rykker ned til en tredjeprioritet. Også ønsket om å jobbe for et anerkjent miljø og/eller en kjent merkevare er mindre viktig og ned 7,4 prosent, det samme gjelder større tilgang på kurs og seminarer som er ned 5,4 prosent.

Ønsker du mer informasjon eller snakke med noen i forbindelse med organisasjonsplanlegging, rekruttering eller liknende? Ta kontakt med Ole, Henrik eller Eivind i Teft.