Dette er vinnerne i arbeidsmarkedet nå

Denne artikkelen ble skrevet januar 2019

De fleste har fått med seg at lønnsveksten for markedsførere, kommunikatører, designere og teknologer i følge Bransjerapporten var på høye 6,1prosent i 2018. For de under 30 år var lønnsveksten på hele 9,8 prosent. Det er spesielt to ting som man må merke seg med denne statistikken; husk at de under 30 år er de med lavest lønn og at for eksempel 40-49-åringene har en lønn som i gjennomsnitt er 58% høyere enn den for de under 30 år. Da blir det feil å kåre vinnere og tapere basert på lønnsvekst alene. 40-åringene kan neppe kalles en tapende kategori, til tross for en lønnsvekst på 5% som er under gjennomsnittet for alle tusen respondentene i full jobb de siste to år.

Når lønna står i veien for nye utfordringer

Det andre er påstanden om at penger ikke kan kjøpe lykke. Kan det være at lønn og lønnsvekst alene ikke er avgjørende for om man er en vinner i arbeidsmarkedet? I vår jobb som rekrutterere kommer dette til uttrykk gjennom at vi ofte treffer kandidater som har veldig lyst på en jobb, men som ikke kan ta den, da den betaler (betydelig) mindre enn jobben de har i dag. Vi kaller de lønnsgisler. De har blitt avhengige av nivået i nåværende jobb, og det er i beste fall naivt å tro at det finnes arbeidsgivere som vil betale de tilnærmingsvis like godt om de skal bytte rolle eller fagområde.

Så kan vi kanskje se på de som er fornøyde med jobben sin da? Altså de som ikke planlegger å bytte jobb og som har høy tillit til at ledelsen i deres selskap er forberedt på fremtiden. Cirka 20 prosent av respondentene tilhører denne gruppen lykkelige arbeidstakere.

Hva kjennetegner de lykkelige?

La oss starte med størrelsen på selskapet de jobber i. De lykkelige er ryddig fordelt mellom små, mellomstore og store selskaper og miljøer. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at 70 prosent av de lykkeligste har max tre års fartstid i jobben de er i. Det er 33 prosent større sjanse for at du er lykkelig i jobben din om du har vært der i tre år eller kortere. Når vi ser på de faktiske oppgavene som rådgivning, prosjektledelse, design osv er det ingen betydelige forskjeller, og det viser at lykken er likt fordelt mellom de forskjellige oppgavene og spesialistene i undersøkelsen. Imidlertid viser tallene at det er færre som er lykkelige som jobber med print og egne kanaler. På den annen side er lykkelige arbeidstakere overrepresentert innen TV/radio og tjeneste- og produktdesign. Andelen lykkelige arbeidstakere med resultatlønn er lik som for de øvrige respondentene, men det er 14 prosent færre lykkelige blant de som har inntektsansvar. Selv om de lykkelige er nesten 50% mer fornøyd med sin lønn har de marginalt høyere forventninger til en lønnsvekst på inntil 5 prosent i 2019. Når det kommer til hva som gjør at disse er fornøyd med jobben sin er de lykkelige spesielt overrepresentert når det kommer til å oppgi at de har en dyktig leder og at de jobber i et vekst- og innovasjonsmiljø.

Men la oss se på lønna til de lykkelige. Lønnsveksten er på 8,1 prosent for alle de “lykkelige” samlet. Gjennomsnittslønnen er hele 15,7 prosent høyere enn i undersøkelsen for øvrig og jo eldre de lykkelige respondentene er, jo større positiv lønnsforskjell kan de vise til. Analysen viser at for de lykkelige under 30 år er lønnen bare marginalt høyere (2,2 prosent) og lønnsveksten er god, men lavere enn gjennomsnittet for de yngste med sine 8 prosent. Det kan tyde på at yngste i undersøkelsen lar seg motivere av annet enn lønn for å føle at de er på helt rett sted i arbeidslivet og karrieren. Om vi ser på de andre aldersgruppene kan det se ut som om lønn er en faktor med økende viktighet etterhvert som man blir eldre. De mellom 40 og 49 år tjener 21% mer enn gjennomsnittet og har dessuten fått med seg solide 8,5 prosent i lønnsvekst i 2018. De lykkelige over 50 år tjener hele 43 prosent mer enn sine jevnaldrende bransjekolleger.

Konklusjonen er at langt på vei de fleste som jobber innen fagområder knyttet til kommunikasjon og markedsføring har god grunn til å være fornøyde. Både lønnsnivåer og lønnsvekst er betydelig større enn i de fleste bransjer og yrkesgrupper i Norge, og personer som utdanner seg eller tilpasser seg til de nye fagområdene har gode forutsetninger til å føle seg som vinnere i arbeidsmarkedet akkurat nå. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har et ansvar for å lage gode arbeidsplasser gjennom miljø og resultater, og økende kunnskap og økte investeringer i en stor bredde av kommunikasjonstjenester gjør at forholdene ligger til rette for en fortsatt positiv utvikling både for lønnsomhet, læring og personlig utvikling.

Ole A. Janzso

Rådgiver og ansvarlig for Bransjerapporten i Teft