Gode grunner til optimisme
Koronakrisen har satt et skikkelig støkk i både bedrifter og oss som arbeidstakere. Blandt kommunikasjonsmiljøer som jobber med reklame, markedsføring, design, Innhold, PR og teknologi har krisen hatt en veldig kraftig og umiddelbar effekt. Vi målte i slutten av april at halvparten av alle ansatte i byråene var direkte berørt av permitteringer. En av tre ansatte i markedsavdelingene opplevde det samme. Det sier mye om utfordringene og bekymringene blant de som jobber med fagretningene innen kommunikasjon, design og markedsføring.
Nå er vi på god vei inn i juni, og vi ser en økende optimisme blant våre kunder og at stadig flere vender tilbake til jobbene sine. Oppgavene som venter de er ikke få.
Epidemien traff oss på vei inn i et år som de fleste så frem til. Økonomien var (og er) god i Norge, og mange av de store merkevarene og annonsørene hadde ambisiøse planer om å gjøre endringer for å bli mer digitale, utvikle bedre brukerreiser, inhouse flere kommunikasjonsroller og vinne mer av markedet. Koronakrisen satte en brå og effektiv stopp for de planene for en stor andel av landets annonsører. Planlagte kampanjer ble lagt i skuffen, og planleggingen av aktiviteter og strategiarbeid måtte vike for krisekommunikasjon og ekstraordinære tiltak. Mange markedsavdelinger måtte tenke nytt, revitalisere og forme sin merkevare og ta frem nye kampanjer og tiltak i et marked som ble annerledes enn vi hadde planlagt for.
Mange forbrukere har omsider vent seg til å handle på nett, mange har blitt litt mer sparsommelige, mens andre brenner inne med feriepenger som ikke vil bli brukt på mer sydlige breddegrader. Folk har hatt tid til å pleie sine interesser og hobbyer, og mens noen har sluttet å trene har andre begynt. Mange markedsførere vi snakker med sier at atferden har endret seg så mye at det som ga god effekt i februar ikke har særlig effekt i dag.
For de kreative vil endringene bety at det er mange nye uttrykk som må tenkes ut og produseres. Budskap og «tone of voice» som var riktig for seks måneder siden må revideres og kanskje lages helt på nytt. For mange annonsører har digitaliseringen skutt fart, og de møter markedet med nyvunnen erfaring, bedre systemer og nye metoder. Digitale markedsførere vil se at nye målgrupper konverterer på en annen måte, og at mange gamle triks ikke lenger gjør nytten. Foreløpige tall tyder på at tilliten og forbruket av norske mediekanaler har økt, og det samme kan sies for merkevarer som seiler under «godt norsk» flagget.
Utfordringene og mulighetene dette utgjør er oppgaver som faller inn under kommunikasjon og markedsføring, enten de skal gjøres inhouse eller av en byråpartner.
Den norske økonomien er robust og selv i skyggen av krisen finnes det kortsiktig lønnsomhet i godt markedsarbeid. Statistikk fra DNB viser at vi i løpet av mai måned tangerte og passerte det akkumulerte private forbruket (statistikk fra kortbruk) sammenliknet med samme tid i 2019. Renten er rekordlav, og SSB spår at det vil vare lenge. Erfarne økonomer i bl.a. IMF peker på at det etter en tung krise følger en periode med vekst, og man antar at veksten i 2021 vil være mer enn dobbelt så stor som i 2019 etter kriseåret 2020. Pengesterke nordmenn vil dessuten bruke mesteparten av pengene sine innenfor landets grenser. Merkevarer og selskaper som vil være i posisjon med oppdatert strategi og treffsikre budskap i et marked som er i ferd med å ikke bare friskmeldes, men sannsynligvis er sterkere enn noen gang har ikke råd til å sitte på gjerdet lenger.
Henrik Sandberg
Daglig Leder i Teft