Bransjerapporten på 10 minutter

4,3 prosent. -Det er den gjennomsnittlige lønnsveksten for markedsførere, kommunikatører, kreative og teknologer hos annonsørene, byråene og mediene i 2019. Det er en del lavere enn i 2018, da vi målte 6,1 prosent.

Rapporten, som er basert på svarene fra over 1440 bransjefolk, ble presentert for ledere i bransjen torsdag 23. januar. Svarene som respondentene har gitt på 53 spørsmål gir oss dyp innsikt i lønn, motivasjon og drivere. Basert på disse lager vi analyser og leter etter trender som gjør seg gjeldende. Dette er tiende året på rad vi gjennomfører undersøkelsen og lager rapporten.

Hovedfunnene

Lønnsveksten avtar fra de svært høye nivåene som vi har sett de siste tre-fire årene. 4,3 prosent er fortsatt høyt og over 30 prosent høyere enn forventet samlet lønnsvekst i Norge for 2019. Vi i Teft tror at mye av forklaringen for dette ligger i at det er flere som jobber innen denne sektoren enn noen gang. Mange av fagfeltene som for bare få år siden var nye (som performance, content marketing, UX m.m.) har modnet og blitt etablerte fagområder hos annonsørene og deres tjenestetilbydere (byråene). Dette bidrar blant annet til at oppstartsbedrifter går inn i driftsfase, og øker fokus på kostnader og større tilfang av spesialistkompetanse. Spesialistene selv har flere valgmuligheter, og da spiller andre faktorer enn lønn en viktigere rolle ved et jobbytte. Det fører til en normalisering og bidrar til en utflating av lønn.

En annen faktor som bidrar til utflatingen er at annonsørene ansetter flere spesialister, såkalt inhousing. Dette fører til at både vekst og lønnsomhet hos byråene utfordres (økt fokus på kostnader) og at spesialister på vei inn i større selskaper (som jo ofte annonsørene er) må finne seg i å få en lønn som er i tråd med øvrig organisasjon.

Det er i år som tidligere år de yngste som får med seg mesteparten av lønnsveksten. Ikke så rart siden dette er gruppen med lavest lønn. I løpet av tyveårene går de fleste fra en startlønn tidlig på 400-tallet til å være tett på 600 000 når de runder tretti. Deretter går det tråere, og for gruppen som er i femtiårene var lønnsveksten i gjennomsnitt på bare 1,2 prosent i 2019. Halvparten melder inn at de ikke har hatt lønnsvekst i det hele tatt. De kan muligens trøste seg med at de tjener 60-70 prosent mer enn folk i tyveårene.

Frykten for å miste jobben er lav i vår sektor. Globale aktører, kunstig intelligens og automatisering eller endringer i rammebetingelser og forbrukermønstre holder oss ikke våkne om nettene. Med unntak av de som jobber i mediekanalene. Der er 20 prosent svært bekymret for at globale aktører kan true jobben deres i et treårsperspektiv. Ca. 30 prosent av medieinvesteringene havner i dag hos aktører som ikke investerer disse tilbake norske kanaler. Nasjonale aktører i Norge (og stort sett alle andre sammenligningsbare land) ser ikke ut til kunne stagge denne utviklingen uten regulatorisk hjelp. Vi er spent på om 2020 vil føre med seg konstruktive diskusjoner om dette.

Menn tjener mer enn kvinner. I samme alder, i samme jobb. I følge SSB tjente menn 14,8 prosent mer enn kvinner i sammenligningsbare jobber i 2018, så det er en benchmark. Alle vi snakker med mener at den bør være 0 prosent.

Forskjellen er størst for kreative og minst for toppledere. Mediene er nærmest med “bare” 8,6 prosent høyere lønn til menn enn til kvinner. I den andre enden av skalaen er reklamebyråene. Der tjener menn 35 prosent mer enn sine kvinnelige kollegaer. Det er flere mannlige ledere i reklamebyråene, og de er i gjennomsnitt litt eldre. Justerer vi for alder alene så kan det forklare 5 prosentpoeng av forskjellen. Et eksempel er at blant kreatører under 30 år i reklamebyrå er lønnsforskjellen på 26,3 prosent.

Lederne vi har snakket med er samstemte i at dette er en uting, og at det er ledernes jobb å ta verktøy og metoder i bruk for å utjevne forskjellene for godt.

Økonomien hos tjenestetilbyderne som f.eks. mediebyråene, contentbyråene, teknologibyråene osv. har vært både i sterk vekst og vist god lønnsomhet de siste årene. I 2018 (som er ferskeste godkjente regnskaper) så vi en viss korrigering og dempet vekst og nedgang i resultatmargin. Det er neppe dramatisk, men viser at det er store endringer på gang. Både definisjonen av tjenester og strukturene disse leveres i utfordres. Det vi vet er at etterspørselen etter prosesser knyttet til kommunikasjon og markedsføring er stor, men at inhousing, automatisering og nye strukturer hos byråene utfordrer den tradisjonelle byråøkonomien. Det betyr i klartekst at behovet for folk er stort, men at vi fremover kanskje vil se at arbeidstakere må finne seg i å være mer mobile med tanke på for hvem og hvor de jobber.

Samlet sett viser funnene en robust og lønnsom bransje hvor godt betalte og ganske trygge og fornøyde folk jobber. Himmelen er kanskje ikke like lyseblå som for et par år siden, men vi vet at annonsørene vil fortsette å investere og dreie sine investeringer mot hoder og hender i enda større grad enn tidligere. Det er bra for sysselsetting, men gir utfordringer for de som er leverandører av tjenester og annonseplattformer.

Ole A. Janzso

Ansvarlig for Bransjerapporten

Ønsker du og din bedrift å motta vårt nyhetsbrev for kunder? Dere vil motta informasjon og nyheter om Teft sine tjenester, arrangementer og relevant bransjestatistikk månedlig.

meld meg på nyhetsbrev for kunder